Den mulige kroppen

 

Kroppen gir oss uendelige muligheter – og begrensninger. Den kan formes, vris og endres. Den kan være ung, gammel, forvrengt, vakker, usynlig, rynkete, funksjonell, oppdelt, kraftfull, ødelagt, livløs. Menneskekroppen har til alle tider blitt brukt som tema i kunsten og det finnes uendelig mange måter å tenke hva en kropp kan være og gjøre. I utstillingen «Den mulige kroppen» møter vi fem samtidskunstnere som jobber med en kropp som er unik for dem og deres opplevelser.

I Ingrid Eggens fotografi «En hand» ser vi hender i som nærmer seg yttergrensene for normal anatomisk form og funksjonalitet. Man kjenner et ubehag ved å se på håndens nærmest umulige stilling. Bevegelsene fra hendene fører blikket ned mot to tynne stålkonstruksjoner som kan minne om en umulig beinstilling, en ny kroppslig handling, et skjørt stillas som har mistet kontrollen over seg selv eller en ytterste konsekvens av den høyteknologiske alderen.

Jennie Bringaker jobber med forvrengte kropper. De modelleres, vrenges, brennes og glaseres. Skulptur «Lykt 1» viser en kvinne og et barn. Med hule øyne stirrer hun på oss og vi blir raskt oppmerksomme på hennes manglede bein, armer og et stort hull i brystet. Er dette et klassisk mor og barn- motiv? Er figurene i det hele tatt fra vår verden eller eksisterer de på et annet sted i en annet tid? Ved å vekke assosiasjoner til både fortiden og nåtiden kan kanskje «Lykt 1» fortelle oss noe universelt både om oss selv og våre opplevelser?

Skulpturen Reclining torso av Anne Karine Thorbjørnsen tar betrakteren med på et ukjent sted. En torso, utført i glassfiber, ligger på flere lag med skummadrasser og ser både hjelpeløs og sterk ut. Kroppen er omsluttet av gjennomsiktig stoff som virker forlokkende, lekent og mystisk. Hvem er hun og hvorfor er vi her er bare noen av spørsmålene som kan dukke opp i møte med skulpturen.

I arbeidet Blue Anchor and Chain har Lin Wang tatt utgangspunkt i sin egen kropp, nærmere bestemt sin egen ryggrad. Å flytte fra et land til et annet kan gi en følelse av å bli røsket opp og miste fotfeste. Wang knytter sammen sjømenns ferd fra havn til havn med det å miste fotfeste i sin egen kultur. Hva betyr det egentlig å kjenne seg hjemme? Kjenner man seg alltid hjemme i sin egen kropp?

Marius Moldvær jobber med kroppen både som uttrykk og som utgangspunkt. En kropp, din kropp, er noe alle kan relatere til; den er på samme tid både personlig og en fellesnevner for alle mennesker. Det er lett å tenke på kroppen som det man kan se fra utsiden; hud, hender, føtter, bein og armer. Men vel så viktig er alt vi kan finne på innsiden. Før boktrykkerkunsten var obduksjoner og viten om menneskekroppen ukjent for de fleste. Det indre livet var mystisk og grotesk. Disse ideene er utgangspunktet for arbeidet til Moldvær; alle aspekter ved mennesket får en gjenkjennbar inngangsport gjennom kroppen; det som gjør oss like og det som gjør oss ulike

Produsent: Pilotgalleriet/ Jasmina Kemura & Marte Grette.

Høsten 2021 skal utstillingen på turne i Hallingdal.

Våren 2022 skal utstillingen på turne i Drammen.

Oppdatert turnéplan og mer informasjon om utstillingen finner her.

 

 

 

 

 

Personvern og cookies